Forside
Norge har en lang musikkhistorie og selv om det tok tid før musikalske inspirasjoner ankom fra utlandet hadde man allerede på tidlig 1600-tallet en rekke egne “by-musikere” både i Christiania (Oslo), Bergen og Trondheim. De aller første viktige klassiske komponistene i Norge dukket opp på begynnelsen av 1800-tallet og besto av både dans- og kammermusikk, inkludert kantater. Noen av komponistene som preget det musikalske landskapet på denne tiden var Georg von Bertouch, Johan Daniel Berlin og Johan Henrik Berlin. Dette var også tiden da musikk for første gang fikk interesse fra publikum. Det var naturlig nok innbyggerne i de mer velstående byområdene som viste interesse for denne nye typen musikk. Mye av den musikalske inspirasjonen kom via Sverige og etter at unionen ble inngått i 1814, tilbrakte den svenske kongefamilien mye tid i Christiania og med seg hadde de ofte egne musikere for underholdning av familien og deres gjester. Dette medførte at det musikalske miljøet i Norge vokste raskt på begynnelsen av 1800-tallet og en rekke musikalske skoler ble på kongens ordre etablert både i Christiania, Bergen og Trondheim.
Nasjonalromantikken
Den første store musikkbevegelsen i Norge var nasjonalromantikken, som hadde gått sin seiersgang over store deler av Europa og i Norge ble ledet an av Ole Bull, Norges første store nasjonale og internasjonale musiker. Sakte, men sikkert begynte nasjonalromantikken å påvirke både klassiske musikere og klassisk musikk i hele landet. Bull ble verdensberømt rundt om 1834 og spilte ikke bare i Norge, men også i store deler av Europa og USA. Han ble raskt kjent som det nordiske svaret på Paganini. I kjølevannet av Bull fikk Norge også flere nye flotte komponister, inkludert Halfdan Kjerulf, Martin Andreas Udbye, som komponerte den første norske operaen Fredkulla, og Rikard Nordraak, som komponerte Norges nasjonalsang “Ja, vi elsker dette landet.”
Det hele startet med Ole Bull
Bull var den første til å presentere folkemusikk til publikum i byområdene da han med hardingfele presenterte den landlige og tradisjonelle musikken til et urbant publikum for første gang. Dette inspirerte senere Edvard Grieg til å se etter kilder og inspirasjon fra folkemusikk. Den romantiske stilen dominerte norsk musikk til langt inn i det 20. århundre, enten uttrykt gjennom modifikasjoner av Griegs nasjonale romantiske idiom eller gjennom en mer klassisk, internasjonal linje som ved Catharinus Elling eller Halfdan Cleve. Ved slutten av det første tiåret av det 21. århundre hadde norsk klassisk musikk blitt svært mangfoldig, med elementer fra hele landets dokumenterte musikalske historie, samt moderne jazz, pop og rock. Komponister som har viderført dette arbeide utover det 20. århundre inkluderer Olav Anton Thommessen, Per Christian Jacobsen, Eidsten Dahl, Magne Hegdal, Åse Hedstrøm, Asbjørn Schaatun, Tor Halmrast, Glenn Erik Haugland, Nils Henrik Asheim, Cecilie Ore og Ketil Hvoslef.
Eidsten Dahl Trio
Eidsten Dahl Trio, som består av de tre søsknene Christiane Eidsten Dahl, Anders Eidsten Dahl og Caroline Eidsten Dahl, ble startet i 2000 og de tre musikerne har alle etablert seg både nasjonalt og internasjonalt via trioen og en rekke andre prosjekter. Søsknene vokste opp i et meget musikalsk hjem og alle har lengre musikalsk utdannelse ved universiteter i Norge og utlandet. Trioens spiller musikk som best kan forklares som en blanding av klassisk musikk og jazz, basert på norske og europeiske tradisjoner, med tydelige inspirasjon fra utøvere og komponister som Jan Garbarek, Edvard Grieg, Igor Stravinskij, Ole Bull og Claude Debussy.
Trioen som Anders Eidsten Dahl tok initiativ til å starte, har de senere årene markert seg som en meget spennende, nytenkende og innovativ trio. Med en meget allsidig musikalsk bakgrunn og dyp forståelse for norsk musikkhistorie, produserer de tre nye verk som utfordrer nyanser i musikken og skaper nye, spennende og innovative alternativer med røtter som strekker seg helt tilbake til Ole Bull.