Harald Sæverud
Harald Sigurd Johan Sæverud var en norsk komponist som levde i perioden 1897 til 1992. Sæverud er mest kjent for sin musikk til Henrik Ibsen-stykkene Peer Gynt og Rondo Amoroso, samt Kjempeviseslåtten. Sæverud skrev ni symfonier og et stort antall stykker for solo piano. Han var en hyppig gjestedirigent av egne arbeider ved Bergen Filharmoniske orkester.
De tidlige årene
Harald Sæverud ble født i Bergen og fikk sin grunnleggende musikkutdanning på Grieg akademiet, hvor læreren hans var den Leipzig-utdannet komponisten Borghild Holmsen. På Grieg akademiet begynte han å jobbe med det som skulle bli hans første symfoni, skissert som to store symfoniske eventyr. Det første eventyret ble ferdigstilt i 1919 og ble satt opp som forestilling i Christiania i 1920. Stykket avslørte et ekstraordinært talent og sikret Sæverud et stipend for videre studier på Staatliche Hochschule für Musik i Berlin, hvor Friedrich Koch var hans lærer i to år. I Berlin fullførte Sæverud den siste delen av sin første symfoni. Denne nye delen ble første gang fremført av Berlin Philharmonic Orchestra. Forestillingen ble dirigert av hans venn Ludwig Mowinckel, som hadde hyret orkesteret for å presentere en konsert dedikert til moderne norsk musikk. Kritikerne var for det meste begeistret for Sæveruds symfoni og dette økte hans interesse for symfonisk- og orkestermusikk.
Harald Sæverud flyttet tilbake til sin hjemby Bergen i 1922, hvor han med få unntak bodde resten av livet. Hans tidligste komposisjoner er farget av den senromantisk stilen, men senere utviklet han et mer personlig uttrykk, ofte basert på klassiske toner inspirert av komponister som Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart. Hans neoklassisisme kunne ofte være uten harmoni og han var aldri redd for å benytte sterkt uttrykk. Måten han utnyttet dette på ble kommentert av musikkologen Lorentz Reitan: “Hans symfonier er studier i musikalsk form. Tematisk, motivutvikling i tråd med materialets egne regler og logikk. Klassiske former som sonater og fugue er for ham i større grad, overordnede prinsipper i stedet for former som skal fylles ut”.
Bergen
På 1930-tallet bygget Harald Sæverud og hans amerikanskfødte kone Marie Hvoslef et storslått herskapshus i utkanten av Bergen. Bygget ble kalt Siljustøl og familien flyttet inn der i 1939. Sæverud kom etter flyttingen i nær kontakt med naturen, som ville komme til å ha en svært sterk innvirkning på ham og hans komposisjoner i årene som fulgte. Hans komposisjoner vendte seg mer mot en norsk og “grønnere” stil. I 1940, da Tyskland invaderte Norge, ble Sæveruds komposisjoner hans våpen mot okkupasjonsmakten. Hans viktigste komposisjoner fra perioden er de tre “krigssymfoniene”; “Nr: 5, Quasi una fantasia”, “Nr: 6, Sinfonia Doloros” og “Nr. 7, Salme”. Dette var også perioden da han skrev en direkte protest mot nazistene i form av “Ballad of Revolt” i versjoner for både piano og orkester. I kontrast til disse sterke komposisjonene skrev han også en rekke lyriske pianostykker inspirert av naturen og norsk folkemusikk, uten at han noen gang lånte direkte fra folkemusikken.
Etterkrigstiden
Etter krigen ble Sæverud ansett for å være den største komponisten i Norge og han oppnådde stor popularitet for en rekke av hans komposisjoner. Spesiell oppmerksomhet fikk han de siste årene av karrieren for komposisjonen til Ibsens Peer Gynt i 1948, hans symfonier “nr. 8, Minnesota” fra 1958, “nr. 9” fra 1966, balletten “Count Bluebeard’s Nightmare” samt ulike konserter for piano, fiolin og fagott. I løpet av de to siste tiårene av sitt lange liv utviklet orkesterkomponisten plutselig interesse for kammermusikk og produserte musikk for blant annet tre strykekvartetter og to treblåserkvartetter.
Spesiell humor
Harald Sæverud var kjent for sin humor, hovedsakelig av det groteske slaget. “Jeg var født på en kirkegård”, sa han og det er et faktum at jorden under huset hvor han ble født, var både en tidligere kirkegård og et sted for henrettelse. Han var overbevist om at oppveksten hadde preget hans arbeid og ga flere ganger uttrykk for at han anså egen musikk som fryktelig melankolsk.
Sæverud døde i Bergen 27. mars 1992. Begravelsen, som fant sted i Grieghallen i Bergen, ble betalt av staten og kringkastet av NRK.